 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |  |  |  | |  | |  |  |  |  |  |  |  |  |  |
 |
 |
 |
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
 REGLER FOR ALDERSPENSJON | |||||||||
|
Alder For å få rett til alderspensjon må du ha fylt 67 år. Pensjonen utbetales tidligst fra måneden etter fylte 67 år. Trygdetid For å være med i folketrygden må du som hovedregel være fast bosatt i Norge. Den tiden du har vært fast bosatt her, kalles trygdetid. Trygdetiden regnes fra du fylte 16 år og til og med det kalenderåret du fyller 66 år. For å ha rett til alderspensjon må du ha minst tre års trygdetid (botid i Norge). Selv om du ikke er fast bosatt i Norge på det tidspunktet du fyller 67 år, kan du likevel ha rett til pensjon fordi du har bodd i Norge tidligere Grunnpensjon Du har rett til grunnpensjon selv om du ikke har hatt arbeidsinntekt. For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid (botid i Norge). Dersom du har kortere trygdetid, får du mindre grunnpensjon. For eksempel vil du få 3/40 av full grunnpensjon dersom du har den kortest mulige trygdetiden som gir rett til pensjon (tre år). Full årlig grunnpensjon for en enslig pensjonist er like stor som grunnbeløpet i folketrygden. Full årlig grunnpensjon utgjør 80 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som har en årlig inntekt – inkludert kapitalinntekt – som er større enn to ganger grunnbeløpet. Når to som er gift med hverandre begge mottar pensjon fra folketrygden, utgjør full grunnpensjon 80 prosent av grunnbeløpet for hver. Begge vil få grunnpensjonen beregnet etter egen trygdetid. Grunnpensjonen til registrerte partnere av samme kjønn skal gis etter de samme reglene som gjelder for ektepar. Det følger av partnerskapsloven for homofile. Også personer som bor sammen og som har vært gift med hverandre tidligere eller har/har hatt felles barn, skal trygdemessig være likestilt med ektepar. Samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, men som ikke har vært gift med hverandre eller ikke har / har hatt felles barn, får grunnpensjon etter reglene som gjelder for ektepar. Forsørgingstillegg – aktuelt dersom ektefellen har kortere trygdetid enn deg. Ektefellen/partneren/samboeren din kan si fra seg sin pensjon mot at du får forsørgingstillegg. Dersom hun eller han har kortere trygdetid enn deg, kan dette gi et bedre resultat enn om begge har hver sin pensjon. Vilkårene for å få rett til forsørgingstillegg må i så fall være oppfylt. Rett til grunnpensjon ved flytting til utlandet. Du kan ha rett til grunnpensjon selv om du flytter til utlandet. Hovedregelen er at du må ha bodd minst 20 år i Norge etter at du fylte 16 år. (Som botid regnes også tidsrom da du har bodd i utlandet og har vært med i folketrygden.). Hvis du har rett til tilleggspensjon, vil den alltid bli utbetalt selv om du bor i utlandet. Du vil også få utbetalt grunnpensjon beregnet på grunnlag av samme opptjeningstid som tilleggspensjonen. Tilleggspensjon For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng hvor høy arbeidsinntekten har vært i opptjeningstiden gjennomsnittlig poengtall for de 20 «beste» årene med pensjonspoeng Hvis du har færre enn 20 år med pensjonspoeng, er det gjennomsnittet av alle poengtallene som teller. Ligningskontoret fastsetter dine årlige pensjonspoeng på grunnlag av den arbeidsinntekten du har hatt. Pensjonspoeng Bare pensjonsgivende inntekt som er høyere enn folketrygdens grunnbeløp, gir pensjonspoeng. Ikke all inntekt er pensjonsgivende. Grovt sett kan vi si at pensjonsgivende inntekt er inntekt av arbeid du har utført. Derfor er for eksempel renteinntekter og pensjoner ikke pensjonsgivende inntekt. Den pensjonsgivende inntekten var i årene 1967-1970 begrenset til åtte ganger grunnbeløpet. Det høyeste årlige poengtallet i disse årene er 7,00. Fra 1. januar 1971 ble den øvre grensen hevet til tolv ganger det gjennomsnittlige grunnbeløpet, men bare en tredjedel av arbeidsinntekten mellom åtte og tolv ganger grunnbeløpet ble regnet med som pensjonsgivende inntekt. Det høyeste årlige poengtallet i årene 1971–1991 er 8,33. Fra 1. januar 1992 blir bare en tredjedel av arbeidsinntekten mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet regnet med, mens den øvre grensen fremdeles er tolv ganger grunnbeløpet. Det høyeste årlige poengtallet fra og med 1992 er 7,00. Ditt årlige poengtall blir fastsatt slik: Det gjennomsnittlige grunnbeløpet for det aktuelle året (se tabellen på side 30) trekkes fra i din pensjonsgivende inntekt. Det beløpet man da får, blir dividert med det gjennomsnittlige grunnbeløpet. Eksempel: Hvis du i 2003 har en pensjonsgivende inntekt på 310 000 kroner, vil poengtallet bli: 310 000 ÷ 55 964 = 254 036 254 036 : 55 964 = 4,539, dvs 4,54 i poengtall Omsorgspoeng Fra og med 1992 kan du få godskrevet pensjonspoeng på grunnlag av ulønnet omsorgsarbeid, dvs ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede og ved omsorg for små barn. Du kan få et poengtall på opptil 3,00 pr år. Det tilsvarer en årsinntekt på 224 000 kroner i 2003. I brosjyren «Pensjonspoeng ved ulønnet pleie og omsorgsarbeid» kan du lese mer om denne ordningen. Sluttpoengtallet Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene dine. Dersom du har opptjent pensjonspoeng i 20 år eller i færre enn 20 år, er sluttpoengtallet gjennomsnittet av alle poengtallene dine. |
NØKKELTALL
ØKONOMISKE RETTIGHETER
|
© 2003-2009 SOFA Sosial Fagkompetanse as
Postboks 126, 0701 Oslo
Tlf. 22140075
Mobil 97103030 / 41577047
Organisasjonsnr. 985225230
Kontonr. 6080.05.30582