Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt ut rundskriv til kommunene om økning i satsnivå i de statlige veiledende retningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven.
Departementet gav 13. februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. De veiledende retningslinjene ble prisjustert i 2002, 2004 og 2006. I tillegg ble satsene for barns livsopphold hevet utover prisjusteringen i 2002.
Satsene i de veiledende retningslinjene økes med ordinær prisjustering og deretter 5 pst. utover dette fra 1. januar 2007.
De veiledende retningslinjene er fastsatt med følgende satser per måned fra 1. januar 2007 (satser gjeldende fra 1. januar 2006 i parentes):
| Enslige | kr 4 600 | (kr 4 270) |
| Ektepar/samboere | kr 7 650 | (kr 7 100) |
| Person i bofellesskap | kr 3 825 | (kr 3 550) |
| Barn 0-5 år | kr 1 760 | (kr 1 630) |
| Barn 6-10 år | kr 2 330 | (kr 2 160) |
| Barn 11-17 år | kr 2 930 | (kr 2 720) |
De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til det løpende, daglige livsoppholdet: mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler og hygiene med mer, TV-lisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter (bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med daglige gjøremål). Jf. rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.5.1.
Boutgifter, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i kjerneområdet i livsoppholdet, jf. rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.4.1, men er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene. Spørsmålet om stønad til dekning av denne typen utgifter må vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder også dersom stønad utmåles på grunnlag av de veiledende retningslinjene.
Utgifter som i rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.4.2 er definert som spesielle utgifter er ikke inkludert i beregningsgrunnlaget for de veiledende retningslinjene. Dette gjelder utgifter i forbindelse med høytids- og merkedager, fritidsutstyr, spebarnsutstyr, barnepass, skolestart, videregående opplæring, utgifter knyttet til samvær med barn, lege, psykolog mv., legemidler, tannbehandling, syns- og hørselshjelpemidler mv., flytteutgifter, vedlikehold av egen bolig, bilhold og særlige behov for øvrig. Dette er utgifter som avhengig av den konkrete situasjonen kan være en del av livsoppholdet, og i disse tilfellene skal inngå i grunnlaget for utmåling av stønad. Det vises til kommentarer til de ulike utgiftstypene i rundskriv I-34/2001.
Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er en skjønnsmessig ytelse, jf. lovens § 5-1 første ledd. Sosialtjenesten har både rett og plikt til å utøve skjønn når den vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Det vises til rundskriv I-34/2001 punkt 5.1.5.2 om forholdet mellom individuell behovsprøving, kommunale normer og statlige veiledende retningslinjer.
I det nye rundskrivet er det også omtalt stipend til elever i videregående opplæring, hvordan man skal forholde seg til midler som barn har tjent ved eget lønnet arbeid og utgifter til legemidler.
Rundskriv U-2/2004 – tilleggsrundskriv til rundskriv 1-34/2001:
Tildeling og utmåling av stønad til samboere
Samboerutvalget foreslo i 1999 at utgangspunktet for skjønnet ved tildeling og utmåling av økonomisk sosialhjelp skal være at samboere behandles på samme måte som ektefeller. Det ble samtidig lagt vekt på at hvert tilfelle må vurderes konkret. Utvalget presiserte at det var klar over at samboere i en del tilfeller allerede etter dagens regler blir behandlet som ektefeller, men anbefalte at det ble klargjort at dette skal være utgangspunktet. Utvalget mente at det ikke kunne legges avgjørende vekt på at samboere ikke har underholdsplikt, men at det er parets faktiske husholdningssituasjon som har betydning. I tillegg la utvalget vekt på at det ikke bør være slik at paret blir dårligere økonomisk stilt dersom de gifter seg. Et flertall av høringsinstansene sluttet seg til Samboerutvalgets forslag.
Regjeringen sluttet seg til Samboerutvalgets vurdering i St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap. På bakgrunn av meldingen og Stortingets behandling, jf. Inst. S.nr. 53 (2003-2004), skal samboere i utgangspunktet behandles på samme måte som ektefeller ved tildeling og utmåling av økonomisk stønad, men det skal foretas et konkret skjønn i hver sak. Det er lagt særlig vekt på at samboere ikke bør ha økonomiske fordeler fremfor ektepar. Manglende rettslig underholdsplikt mellom samboere kan ikke være avgjørende.”
Siden de statlige retningslinjer er veiledende, følger mange kommuner fortsatt sine egne retningslinjer. Derfor vil størrelsen på økonomisk sosialhjelp variere fra kommune til kommune.
Om saksbehandlingen
- Plikt til å rådføre seg med klienten: Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener.
- Innhenting av opplysninger: Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med klienten eller slik at klienten har kjennskap til innhentingen. I saker som gjelder tjenester etter denne loven kan sosialtjenesten kreve opplysninger fra andre offentlige organer. Like med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Har klienten ikke samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet.
|
|
|
|
|
Under finner du nøkkeltall og rettigheter som økonomiske rådgivere ofte har bruk for.
|
NØKKELTALL
ØKONOMISKE RETTIGHETER
|