INGEN A4-HVERDAG (Gardermoen) ”Mange instanser har A4-regler, skjemaer, lovverk og rutiner som er dårlig tilpasset den virkeligheten jeg står oppe i.” Den økonomiske rådgiveren fra Ålesund har mange tanker om hvordan hennes arbeidsdag kan gi større resultater. Torill Eidsvik Nygård (bildet) har de siste 18 månedene jobbet i et vikariat som økonomisk rådgiver ved sosialkontoret i Ålesund. Hun meldte seg på seminaret fordi hun så det som en unik mulighet til å møte folk fra ulike instanser, lytte til deres innlegg og få noen nye tanker og innfallsvinkler. ”Det var flere gode innlegg og et spennende seminar, men jeg ønsker meg mer, en videre oppfølging. Dette er ikke nok. Jeg trenger mer konkret kunnskap i faget og ønsker å samarbeide med andre som vil dele erfaringer og idéer”, sier hun. Behov for kurs og fagfora Hun forteller at hun sitter mye alene med sakene og at hun av og til må bruke eksterne kontakter for å finne løsninger. Samarbeidet med Namsmannen er noe hun setter stor pris på. Dette fungerer godt, men hun er også opptatt av å bygge andre relasjoner, lokalt og regionalt. ”Det trengs kurs”, mener hun. ”De økonomiske rådgiverne sliter med mange tunge saker hvor det trengs både kunnskaper og tid til å gå inn i materien. Dessuten er det helt nødvendig å formidle skyldnerens reelle situasjon. Ofte er det psykiske og sosiale sider ved saken som er avgjørende for om en person har vansker, og da er det viktig å formidle dette uten å legge ut for mye om personens situasjon. Dette kan ofte være en hårfin balanse. Kreditorene trenger ikke å få kjennskap til alle detaljer. I enkelte tilfelle kan vi likevel argumentere for at skyldneren får et pust i bakken”. Tunge saker ”Mange instanser har A4-regler, skjemaer, lovverk og rutiner som er dårlig tilpasset den virkeligheten jeg står oppe i”, sier hun, som en kommentar til at Namsmannen i Oslo avslår 40% av gjeldsordningssøknadene på grunn av manglende medvirkning fra skyldners side. ”Det er ganske sannsynlig at en betydelig del av disse førti prosentene er blant de tyngst belastede skyldnerne som blir henvist til økonomirådgiveren, for eksempel fra kuratorer på sosialkontorene. Vi har skyldnere som ikke vet hva et forliksråd er, heller ikke hva Namsmannen driver med, og de skjønner verken hva som står i brevene eller hvordan de skal fylle ut alle skjemaene. Det er noe av dette som gjør arbeidet krevende; vi har neimen ikke noen A4-hverdag! Hver sak er unik og hver av dem kan ha ulike løsninger”. Greie seg selv Det er ikke bare sosialklienter som trenger hjelp til å ordne opp i de økonomiske flokene. Torill Eidsvik Nygård forteller om økning i henvisninger fra arbeidsgivere, fra gjeldstyngedes pårørende, samt andre instanser. ”Når arbeidsgiverne kommer på banen, er det ofte på grunn av minuslønninger. Trekkene i lønna blir for mange og man trenger hjelp til å prioritere mellom kreditorene”. Fører dette til flere sosialklienter? ”Nei. Min erfaring er at de fleste vil greie seg selv. De færreste ønsker å bli registrert som sosialklient, de vil bare ha hjelp til å ordne opp i problemene. Jeg har eksempler på skyldnere som helt klart er kvalifisert for hjelp til en strømregning fra sosialkontoret, men som ønsker å betale dette selv. En del føler at de ikke når frem overfor kreditorer generelt, selv om de tar kontakt for å dele opp regninger og eventuelt få en liten betalingsutsettelse. Da kan det hjelpe at jeg tar en telefon eller skriver et brev for vedkommende og kommer til enighet. Uansett, er det fortsatt skyldners ansvar å holde inngåtte avtaler”. Utfordringer for alle ”Kommunene har mye å utvikle og mye å tjene på dette området”, mener hun. ”Det handler om prioriteringer. Det handler også om å spare offentlige kroner i form av reduserte sosialhjelputgifter og det å hindre personlige tragedier. Kommer man seg tidlig på banen og får jobbet offensivt med sakene, kan mye være spart”. Sammen med de andre seminardeltakerne bidro hun med kreative innspill i gruppearbeid og i plenum. ”Vi må ha samme mål og skyldneren må være reelt involvert i prosessen”, var det enighet om da gruppene møttes i plenum. ”Det kreves oppmerksomhet rundt skyldners totale livssituasjon og taushetsplikt må aldri være til hinder for et fruktbart samarbeid”, var et annet moment man la vekt på. ”Selv om man har frustrasjoner i forhold til sine samarbeidspartnere, må man ikke glemme det forbedringspotensialet man har i sitt eget hus!”
		© 2003-2009 SOFA Sosial Fagkompetanse as Postboks 126, 0701 Oslo Tlf. 22140075 Mobil 97103030 / 41577047 Organisasjonsnr. 985225230 Kontonr. 6080.05.30582